Tjenesten samler og visualiserer åpent tilgjengelige oppdrettsrelaterte data for lokaliteter, soner, produksjonsområder og virksomheter. Hensikten er å illustrere muligheter knyttet til bruk av åpne data for å kunne evaluere effekt av tiltak mot lakselus.
Innholdet er en bearbeidet sammenstilling av flere primærkilder. Ved faglige eller regulatoriske vurderinger bør primærkilden alltid legges til grunn.
Utviklet av INAQ gjennom KOLUS-prosjektet, finansiert av FHF. Prosjektnr. 910367. Prosjektside.
Tjenesten inneholder data fra flere eksterne kilder. For offentlige data som er tilgjengeliggjort under Norsk lisens for offentlige data (NLOD), gjelder vilkårene i NLOD for videre bruk. Dette omfatter blant annet data fra Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, BarentsWatch, Miljødirektoratet, Kartverket og Havforskningsinstituttet.
Fiskeridirektoratet Lokaliteter, tillatelser, virksomheter, produksjonsområder, anleggssertifikat og miljøundersøkelser.
BarentsWatch/Mattilsynet Tidsserier for lusetall, temperatur, behandlende tiltak og sykdomsrelaterte opplysninger.
Miljødirektoratet Vanntypegrunnlag og kartlag brukt for geografisk kontekst.
Kartverket Dybdekurver og kartlag.
Havforskningsinstituttet Norkyst800-kartlag for gjennomsnittlig strømstyrke og retning, temperatur og saltholdighet.
Esri World Imagery Valgfritt satellittbakgrunnskart i kartvisningene.
Sjømat Norge Brakkleggingssoner.
Bearbeiding
KOLUS-prosjektet har sammenstilt, strukturert og visualisert data fra de nevnte kildene. Informasjonen kan være filtrert, aggregert, koblet mot andre datasett eller presentert i kart, grafer og tabeller.
Datakvalitet og ansvar
Informasjonen kan inneholde feil, mangler eller forsinkelser. Tjenesten er under utvikling, og primærkilden bør alltid legges til grunn ved faglige eller regulatoriske vurderinger.
Overordnede grep i planlegging og organisering, ofte på område- eller sonenivå, som skal redusere lusepress over tid.
Eksempler
Felles brakkleggingsperiode innenfor en sone, lavere tiltaksgrense, utsett av postsmolt eller storsmolt.
Data i tjenesten
Siden viser geografisk sone-/områdeinndeling og beregnede produksjons- og brakkleggingsperioder, men har ikke en komplett oversikt over strategiske tiltak eller områdeplaner.
Tiltak som skal redusere sannsynligheten for påslag ved å hindre at lus når fisken eller etablerer seg i anlegget.
Eksempler
Nedsenkede merder, semilukkede eller lukkede enheter.
Data i tjenesten
Data fra anleggssertifikat/NYTEK viser lokaliteter med registrert eller tillatt nedsenket drift og lukket/semilukket teknologi. Merk at informasjonen kan være ufullstendig, ikke alle lokaliteter har digitalt anleggssertifikat. Startdato angir når det digitale anleggssertifikatet ble utstedt, men noen lokaliteter har benyttet forebyggende tiltak tidligere.
Tiltak som brukes løpende for å holde lusetall og/eller smitteproduksjon nede gjennom produksjonen, uten håndtering av fisk.
Eksempler
Rensefisk og luselasere.
Data i tjenesten
Rensefisk vises der det finnes data om art, antall og utsettstidspunkt. Rensefiskdata er tilgjengelig frem til 01.01.2026, da rapporteringen ble overført til Mattilsynet. Andre kontrollerende tiltak, som luselaser, inngår ikke som egne dataserier per nå.
Tiltak som settes inn for å fjerne lus som allerede sitter på fisken og krever håndtering av fisk, typisk når lusetall nærmer seg eller overskrider terskelverdier.
Eksempler
Medikamentell behandling via fôr eller bad, mekanisk avlusning, oppsamlingsnøter i forbindelse med trenging.
Data i tjenesten
Rapporterte behandlingshendelser vises per uke, blant annet badebehandling, fôrbehandling, ferskvannsbehandling, mekanisk behandling, termisk behandling og annen behandling. Bruk av oppsamlingsnøter vises ikke.